גיין צום אינהאַלט
Zakhor
געשיכטעיורידישדי ביבלישע תּקופֿהautre

Le Code de Hammurabi — Fondement du droit proche-oriental

חוקי חמורבי

מחבר: Hammurabi, roi de Babylone (c. 1792–1750 av. J.-C.)
דאַטע: c. 1750 av. J.-C.
אויפֿהיטונג: Musée du Louvre (Paris)

אַרײַנגעלייגט דעם 16טן אַפּריל 2026 · רעגיסטער געשיכטע · באַהיטער, נישט באַזיצער

באַשרײַבונג

Der kod fun Hammurabi, gravirt oyf a svartsn diorite-shtele fun 2,25 meter gefunen in Suse in 1901–1902, iz di berumtste koleksye fun gezetses in der elter. Zayne 282 artiklen dekt familyen-rekht, hándl, agrikultur, arbét un shtraflekh-rekht. Far der shtudye fun Toyre iz der kod fun Hammurabi fun groyser vichtikkeyt: di paraleles mitn biblishn gezetses-kodeksn — Kodeks fun der Brit (Shemot 21–23), di deuteronomishe gezetses un Kodeks fun Keydshkeyt (Vayikro 17–26) — zayen glaykh-tsayt shlug-endik un oyfklerndik. Di gesetz fun taliyon ("oyg far oyg"), di gezetses vegn der ekmikn ok, di reglen vegn deposites un krediten prezentirn tekst-similyutn vos beveysn a gemeynzam juridishes erbshaft in der alter Mids-mizrekh, vayl zeyer avek-ongevysn di tife differentsn: vu Hammurabi stratifitsirt shtrafen lekha-dike klasn, bekvurt di Toyre glaykhkeyt far di gesetz.

אין דער געשיכטע

קריטישע פֿאָרשונג

דאַטירונג

English

The Code of Hammurabi, engraved on a 2.25-meter diorite stele discovered at Susa, is Antiquity's most famous law code. Its parallels with biblical legal codes — the Covenant Code, Deuteronomic laws, Holiness Code — are both striking and revelatory, attesting to a common Near Eastern legal heritage while revealing the Torah's distinctive egalitarian ethic.

Lire la fiche éditoriale (Grand Livre, bibliographie, rattachements) →